1. Felt
Musikk omfatter komponering, improvisasjon, fremføring, lytting, innspilling, produksjon og distribusjon. Feltet undersøkes gjennom konkrete verk, artister, instrumenter, scener, studioer og dokumenterte musikkmiljøer.
2. Musikalsk form
- rytme, puls og tempo
- melodi, harmoni og klang
- form, arrangement og improvisasjon
- stemme, instrument og ensemble
3. Utøvelse
Musikk blir levende gjennom kropp, teknikk, samspill, fortolkning og nærvær. Konserter og musikkscener analyseres som musikkpraksis, mens teater, dans, revy og andre forestillingsformer tilhører Scenekunst når levende scenisk handling er hovedsaken.
4. Produksjon og teknologi
Studio, mikrofon, instrument, forsterker, programvare, miksing og mastering former hva som kan høres. Teknologien er del av uttrykket, ikke bare et nøytralt verktøy.
5. Sjangere og miljøer
Sjangere organiserer lyd, identitet, publikum og forventninger. Jazz, klassisk, pop, rock, hiphop, elektronisk musikk og andre tradisjoner må knyttes til konkrete verk, personer, steder og historiske kilder.
6. Scener og infrastruktur
Konsertsteder, klubber, festivaler, studioer, plateselskaper, radio og strømmetjenester påvirker hvordan musikk produseres, sirkulerer og blir husket.
7. Musikk og samfunn
Musikk kan bygge fellesskap, markere identitet, følge politiske bevegelser og skape økonomiske systemer. Subkultur kan brukes som sekundærbadge når et musikalsk miljø også er en tydelig motkulturell sosial formasjon.
8. Kjernebegreper
- rytme, melodi, harmoni og klang
- komposisjon og improvisasjon
- arrangement og fortolkning
- ensemble og samspill
- sjanger og scene
- innspilling, miks og produksjon
- resepsjon og publikum